UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905

UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905

De to unionene som Norge var under i mange år gikk mot slutten i slutten av 1800 tallet. Den Svensk Norske unionen tok slutt i 1905 etter mange forhandlinger mellom landene.

Den Danske unionen var en del lettere og komme seg ut av og det skjedde så tidlig som i 1814, da etter over 400 år med Dansk herredømme.

Danmark

Unionen med Danmark hadde sterkere bånd kulturelt en det politiske båndet og vart da mye enklere og komme seg ut av. Selv om Norge hadde blitt frigitt politisk tok det mange år før den påvirkningen av den Danske kulturelle og intellektuelle båndene forsvant.

Dette kom da av at de fleste som hadde høyere utdanning hadde de hadde fått da nettop i Danmark. Selv etter at Norge fikk sitt første universitet gikk det mange år før denne påvirkningen begynte og avta.

De store Norske forfatterene fortsatte likevel og gi ut sine bøker på Dansk og brukte København som sitt kulturelle hjem i mange år etterpå. Men dette endret seg heldighvis over tid og vi fikk da etterhvert flere og flere som brøt dette båndet de hadde med Danmark.

Sverige

Dagen da et enstemmig storting vedtok at unionen med Sverige var over og erklærte seg da som en selvstendig uavhengig stat hadde kommet. Det var den syvende juni 1905 at dette vedtaket ble gjort, etter nesten 100 år under den Svenske kongens styre.

Dette ble da selvsagt ikke så godt mottat i Sverige, verken av det Svenske folket eller av den Svenske kongen.

Det gikk omtrent fire måneder til før den Svenske kongen frasa seg den Norske kronen og godttok da oppløsningen.

Det foregikk mye bak i kulissene under denne prosessen som egentlig hadde pågått i mange år allerede, det politiske spillet gikk lenge frem og tilbake med mange vanskelige forhandlinger som nesten førte til krig mellom landene.

Det var da Christian Michelsen tok tak i saken at det hele tok fart. Han var Norges statsminister i mellom 1905 og 07, før det hadde han vert stortingsrepresentant i flere perioder.

Han fikk igjennom en lov om eget konsulatvesen som han fikk da godkjent igjennom et stortingsvedtak. Da den Svenske kongen nektet og godta dette gikk regjeringen derefter av. Michelsen lagde da den kjente 7 juni vedtaket som gikk ut på at da ikke den Svenske Kongen kunne danne en Norsk regjering så hadde han da sluttet og kunne fungere som Norges konge og at unionen dermed var oppløst fra den dagen.

Det var da Svenskene som hadde fått skylden for det som hadde skjedd. Svenskene var dog på den tiden inneforstått med at en oppløsning av unionen var nærliggende, men måten dette ble gjort på likte de ikke så bra.

Det ble så foretatt mange og vanskelige forhandlinger mellom landene for og komme igjennom oppløsningen, Svenskene stilte mange krav og betingelser for at det virkelig skulle kunne gjennomføres. Men det gikk heldighvis bra da begge partene var opptatt av og unngå en eventuell krig som neppe hadde gangnet noen av partene.

Nå i ettertid har måten og komme til enighet på blitt sett på som et mesterstykke både politisk og diplomatisk.