UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905-del 2

UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905-del 2

Unionsoppløsningen med Sverige hadde mange involverte politikere som sto for alle forhandlinger som ble foretatt for at prosedyren gikk relatift smertefullt igjennom. Norges statsminister på den tiden Christian Michelsen som hadde mange gode politikere ved sin side.

Christian Michelsen

Peder Christian Herlseb Kjerschow Micheelsen var hans fulle navn, hadde flere statsrådposter, var medlem av statsrådavdelingen i Stockholm og sjef for Finansdepartemanget, statsrådets formann og sjef for Revisjons departemanget i sin politiske karriere.

Foruten og være politiker var han også skipsreder som vokste opp i et kjøpmanshjem og var den eldste av fem søsken som holdt til i Bergen.

Etter endt utdannelse først i Bergen så Oslo dro han tilbake til hjembyen hvor han begynte som overretts saksfører. Ambisjonene hans var derimot og kunne bli politiker, men for og bli det ville han være økonomisk uavhengig. Noe han da startet jobben med da han så etablerte sitt rederi Chr Michelsen & Co i starten på 1880 tallet.

Det ble så gjort et misslykket forsøk på å stifte en sentrumsforening i hjembyen så han valgte da og melde seg inn i Venstre selv om han var noe konservativ. Men han hadde lykkes med og komme inn i politikken, han ble så med i Bergens bystyre i slutten av 1880 tallet og samtidig varamann til Stortinget.

Da unionspolitikken ble aktuelt ble han virkelig synlig i rikspolitikken og ble så fast representant på Stortinget hvor han bisto med og roe ned konflikten som hadde oppstått.

Samlingspartiet

Han valgt så å konsentrere seg om lokal politikken i sin hjemmby i en periode hvor han opprettet et eget parti som da fikk navnet Bergens Liberale Vælgersforening eller Samlingspartiet som det også ble kaldt.

Senere det samme året var han igjen og finne i Stortingets korridorer, hvor han så ble med i Francis Hagerups andre regjering. Det var da de virkelige forhandlingene og avtalene med Sverige startet for og kunne løsrive seg i fra Svenske kongen.

Det ble så stor uenighet innad i regjeringenat at både statsministeren Hagerup og Michaelsen valgte og søke sin avskjed noe som medførte til at resten av regjeringen gjorde det samme dagen derpå.

Michaelsen ble så bedt om og danne en ny regjering av Stortingets spesialkomite noe som medførte til at han trakk sin avskjeds søknad og ble så sjef for en samlings regjering kort tid senere.

Det var nå Michelsen satte inn støtet mot Sveriges konge med og lage en ny konsulat lov som kongen igjen ikke ville godta. Da valgte man og svare på samme måte tilbake til kongen med og nekte og godta hans valg.

Det ble spilt høyt i denne prosessen, regjeringen leverte igjen sin avskjeds søknad noe som kongen da ikke ville godkjenne da det ville være umulig og danne en ny regjering.

Det var nok dette svaret Michelsen ventet på, for da erklærte han unionen som oppløst. Med tre hovedpunkter som han la frem, Statsrådene hadde søkt om avskjed noe da kongen hadde avslått og ikke kunne skaffe en ny regjering, kongens hadde forpliktelse til og skaffe en ny regjering det medførte til at kongedømmet sluttet og fungere, siden det jo var kongen som holdt unionen samlet var nå disse båndene brutt av kongen ikke av Stortinget.

Han hadde således klart og oppnå sitt mål med og få Norge fritt igjen.