Norges politiske system

Norges politiske system

Politikk er noe som engasjerer oss nordmenn, men om man ser til en del andre land – er nok engasjementet minst like stort også i andre deler av verden. Hvordan politikken er lagt opp, og hvilken makt politikere har – er det stor forskjell på rundt i verden. Her hjemme i Norge har vi det som heter demokrati, hvor makten er fordelt mellom et stort antall mennesker. Jeg er vel det man kan kalle for politisk engasjert, men jeg må nok innrømme at jeg var mer opptatt av styre og stell før om årene. Jeg synes det er flott at mennesker bruker store deler av sitt liv, til å kunne være med å påvirke og endre samfunnet vårt – for det er jo nettopp det en politiker jobber med.

Tredelt demokrati

I vår Grunnlov står det nedfelt at Norge styres etter et tredelt maktfordelingsprinsipp, hvor Stortinget utgjør den lovgivende makt. De som utøver makten er som kjent regjeringen, og ergo er dette den utøvende makt – og den siste er våre domstoler som naturlig nok kalles for den dømmende makt.

Parlamentarismen

I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge, dette gjorde at det ble en del endringer i det politiske systemet i Norge. Det som vi kanskje merker best til i så måte, er at regjeringer etter dette året må ha flertall i Stortinget for at deres politiske avgjørelser skal være gyldige.

Harald V

Harald V

Vår nåværende konge heter Harald, og han er den femte kongen vi har med dette navn. Hans oppgaver er stort sett av seremoniell betydning og innhold, og kongen lar sin regjering arbeide i fred uten å involvere seg i politikk og politiske saker. Om vi prøver å tegne et bilde av hvordan monarkiet og demokratiet fungerer i Norge, kan man enkelt si at makten som kongen besitter, er det regjering og Storting som er satt til å forvalte.

Mange fullmakter er gitt Kongen

I vår Grunnlov som vi fikk i 1814, er det gitt mange og store rettigheter til kongen. Men i dagens demokrati er det den sittende regjering som utøver disse, og den siste kongen som selv valgte sine ministre var kong Karl Johan. Men i tiden etter denne kongen, har sammensetningen av regjeringen, utelukkende vært Stortinget sin oppgave å få på plass. Kongen er også den øverste leder av Forsvaret, og tidligere også leder for Den norske kirke.

Statsråder

I en regjering har man et sett med statsråder, som alle har ansvar for hvert sitt fagfelt og departement. Eksempler på slike statsråder er; forsvarsminister, utenriksminister og justisminister. Det mest vanlige er at statsrådene, i det daglige blir kalt for minister i sine departement. Vi skal naturlig nok se mer på vårt politiske system senere, og kanskje også gå inn på de forskjellige regjeringer landet har hatt etter krigen. Det politiske systemet vi har i Norge, er på mange måter enkelt og oversiktlig. Men når man skal begynne å begrunne og forklare årsaken og historien bak dagens demokrati, ja så er det mange forhold som man grundig må sette seg inn i.