KRIGSÅRENE

KRIGSÅRENE

Det å sitte i regjering under krig er ikke en lett måte og drive politisk arbeid på. Det fikk de Norske politikerene erfare under den andre verdenskrigen da de måtte flykte til England sammen med kongefamilien når de Tyske soldatene hadde gjorde sitt inntok i landet. Men det gikk relatift bra i disse årene krigen varte for regjeringen, den ble også kaldt London regjeringen. Herifra klarte de og styre det meste av det politiske arbeidet som de hadde en mulighet til og utøve.

Johan Nygaardsvolds regjering

Det var Johan Nygaardsvold som var statsminister når krigen brøt ut i Norge, han tilhørte arbeiderpartiet og ledet en regjering som var sammensatt av arbeiderpartiet og av bondepartiet. Dette sammarbeidet ble til da arbeiderpartiet ikke vant nok stemmer ved valget i 33 til og kunne danne regjering alene. Ett kriseforlik med bondepartiet var da den eneste løsningen de hadde for og kunne komme til makten. Når de Tyske styrkene kom  inn i Oslofjorden natt til den niende april, ble den Norske regjering og stortinget tatt på senga selv om de hadde mottat varsel om det fårestående angrep av Tyskerene, hadde de ikke gjort noe med denne meldingen. Arne Scheel var på den tiden i Tyskland og sendte et telegram til det Norske utenriks departemang om at nå var Tyskerene på vei til Norge. Scheel var på den tiden diplomat i Berlin, hovedstaden i Tyskland.

Flukten

Regjeringen nektet og etterkomme Tyskland sitt ultimatum om og overgi seg, istedet flyktet de innover i landet sammen med kongefamilien. Her ble da det siste stortinget samlet for og avgjøre om man skulle starte kampen mot Tyske tropper, stortinget ville gå inn for og forhandle med de Tyskerene. Men situasjonen endret seg da Quisling samme kvelden annonserte at han hadde utnevnt en ny regjering med seg selv som statsminister. Allerede neste dag krevde Quisling og de Tyske myndigheter at kongen skulle akseptere Quisling som den nye regjerings sjefen i landet, noe de selvfølgelig ikke gjorde og Norge ble derved en nasjon i krig. Motstanden varte i omtrent to måneder og i starten av juni valgt regjeringen og kongefamilien og forlate Norge og flyktet til England hvor de var hele tiden under krigsårene. Norge fikk da god hjelp av Franske, Engelske og Polske styrker i kampen mot Tyskerene. Det var nesten så de Tyske styrkene måtte overgi seg opp i nord, men desverre så angrep Tyskland også Frankrike på samme tid og våre alierte valgte og flytte sine styrker dit for og hjelpe til der istedet. Da innså regjeringen at kampen foreløpig var tapt og turen gikk da over til England hvor de fortsatte sin kamp mot okkupantene. Det ble da faktisk to regjeringer som styrte Norge i årene fremover, eksil regjeringen i England og Quisling sin regjering i Oslo. Nygaardsvolds regjering fikk sterk kritikk etter håndteringen av disse dramatiske aprildagene og sto politisk veldig svakt i en periode, det kom til andre partiers statsråder og ble ansett som en nasjonal samlings regjering som skulle forsøke og få Norge til og bli ett fritt land igjen