Forskjellen mellom norsk og utenlandsk presse

Forskjellen mellom norsk og utenlandsk presse

Pressen kalles den ofte fjerde statsmakt, en indikasjon på hvor mye makt de har. Journalister kan velge å rapportere om hendelser de observerer eller ikke. De kan velge hvilken tone de ønsker at artikkelen skal ha. Skal det være kritikk mot et regime eller skal det være kritikk mot folket? Hvem er den ”onde”, den ”slemme” i det som utspiller seg?

I teorien skal selvsagt journalister være nøytrale. De skal ikke bringe sine egne meninger, sine egne teorier og sin egen ideologi inn i det de observerer. Det gjelder for dem som individer og for de enkelte publikasjonene.

VG og Aftenposten vil ikke skrive helt likt om det som skjer fordi publikasjonen har en klar profil. Samtidig har også hele pressekorpset, fra journalister og opp til eierne, en felles profil. Det som er viktig å være klar over, og som er tema for denne artikkelen; denne felles profilen er normalt kun begrenset til et land, et kontinent. Dette er noe vi som følger politikken må være oppmerksom på.

Hva er pressens formål?

I Norge er vi ganske bortskjemt med å tenke på at pressen er et kritisk organ. De skal være en vaktbikkje som skal sørge for at folkevalgte, kjendiser og andre ikke bare kan vise frem glansbilder.Samtidig er vi også klar over at journalistene lager et produkt, et produkt de ønsker å selge. Derfor vil de også skrive litt om sladder eller andre historier som er mer underholdning. Dette kan være om kjendiser sitt kjærlighetsliv eller lokale nyhetssaker eller annet.

Derfor kan pressen innimellom fokusere på personers privatliv, grafse i intime detaljer og ikke minst, avsløre viktig informasjon om har betydning for privatpersoners liv.

Nyhetsverdi eller sladder

I Norge er vi som leser publikasjonene, enten det er aviser eller magasiner, opptatt av privatlivets fred. Vi mener det er viktig at informasjonen som graves frem har en betydning for hverdagen vår, for valgene vi tar og annet. Derfor er det store flertallet av leserne opptatt av å se sammenhenger.

Et klassisk eksempel: En norsk stortingspolitiker om jobber for å løse opp spillemonopolet i Norge blir tatt i å være aktiv på pokerstarcasino og på andre lignende nettsider. Dette er ingen nyhet fordi politikeren kritiserer det eksisterende systemet. På den andre siden, hvis politikerens motstander gjør det samme vil pressen slå dette opp med fete typer på forsiden. Det handler om at den ene følger sin overbevisning, mens den andre snakker med to tunger.

Dette er ikke alltid tilfellet med utenlandsk presse. Her er det sjelden sammenheng mellom vedkommendes offentlige profil og det man graver frem av dritt. I mange tilfeller graver man frem dritt om ikke har noe med personens offentlige profil å gjøre. Alt for å selge flere blader eller aviser.

Nyhetsverdi eller sladder

Personer utenfor det offentlige søkelyset

Alle anerkjenner at det er en forskjell på en person som oppsøker det offentlige rom slik som en politikker eller er skuespiller. Andre personer er å anse som privatpersoner. De ønsker ikke å bli gjenkjent på gaten eller få oppmerksomhet utenfor sin vennekrets.

Slike personer skal i utgangspunktet skjermes, selv om de har tilfeldige eller langvarige relasjoner med offentlige personer. Et eksempel er ektemannen til Erna Solberg, stortingspolitiker og statsminister. Ektemannen skal i utgangspunktet være skjermet fra det offentlige søkelys.

Unntaket er hvis han selv oppsøker rampelyset eller om hans handlinger påvirker konens politiske valg eller politiske karriere. Men dette må kunne begrunnes.

Det er slik vi er vant til å tenke om media, dessverre stemmer dette ikke alltid for utenlandske medier. De er mer opptatt av å skulle selge blader, aviser og artikler. Det som selger er sladder og gjerne saftig sladder.

Spesielt amerikanske og britiske medier er glad i å hente frem dritt om folk i nærheten av kjendiser. Uavhengig av om dette har en faktisk nyhetsverdi. Derfor må man tenke seg nøye om før man biter på slik sladder og ikke minst, før man kjøper slike publikasjoner. Ved å kjøpe dem, støtter man denne typen journalistikk.

Hva har nyhetsverdi?

Det er veldig klart at nyhetsverdi ikke er et nøytralt ord. Faktum er at det aldri har vært nøytralt, fordi en journalist vil aldri være 100% nøytral. Egne holdninger og publikasjonens holdninger vil skinne igjennom, uansett. Dette er de fleste nordmenn klar over.

Det vi er mindre vant til, er at sladder og rykter får stor spalteplass. Dette fordi vi i Norge har unngår slike «fake News». Men dette er på vei til å snu. Flere og flere skriver om saker som er dypt personlig og ikke ment for offentligheten.

Det kan være personlige forhold som at en ektefelle sliter med alkoholmisbruk eller er deprimert. Slike ting kan påvirke arbeidet til den offentlige personen, men det må ikke. Det er kun i de tilfellene man klart kan vise til at dette på virker den offentlige personen at saken har en nyhetsverdi.