Den Norske regjeringen etter krigen

Den Norske regjeringen etter krigen

Det å skulle kunne styre landet i krig utenfor landets grenser var nok ikke en lett oppgave for Johan Nygaardsvold sin regjering. Lettere var det ikke at Norge fikk en ny regjering som ble styrt av Tyskland stasjonert i landet. Mens regjeringen som satt i Norge måtte holde seg godt inne med okkupantene gjorde regjeringen som satt i England alt den kunne for å sabotere tyskernes virksomhet i landet.

Gerhardsen

Gerhardsen

Da krigen var over og Nygaardsvolds regjering vendte tilbake til Norge ble det litt frem og tilbake i regjeringskontorene. Dette gjorde at Nygaardsvold søkte avskjed, men samtidig støttet han en samlings regjering etter ønske fra Hjemmefronten. Det var på den tiden Arbeiderpartiet som var det største partiet, og det partiet som var best organisert.  Det var da Gerhardsen overtok som formann i Arbeiderpartiet og gjorde forsøk på og danne en ny regjering. Dette klarte han etter en del forhandliger med de øvrige partiene. Det ble en samlingsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Bondepartiet, Norges Kommunistiske Parti, Venstre og to personer fra Hjemmefrontens ledelse. Denne samlingsregjeringen satt derimot ikke lenge. Bare noen få måneder etter samlet stortinget seg, og det ble avholdt stortingsvalg som resulterte i at Arbeiderpartiet fikk flertall. Gerhardsen meldte så avskjed for samlingsregjeringen, og samme dag tiltrådde han med sin andre regjering da med utelukkende Arbeiderparti medlemmer. Det har blitt mye Arbeiderpartiet i årene etter krigen, med 14 perioder hvor de for det meste har sittet med flertallet alene. Bare ni perioder har det sittet andre partier i regjeringskontorene.

Gjennoppbyggingen av landet

Det var selvsagt nok å gjøre for regjeringen og storting etter krigen. Det var mye som skulle ordnes og bestemmes, men landets økonomi var det viktigste. Nasjonalformuen var blitt drastisk redusert, og jobben med å gjenreise den ble ingen lett oppgave. Men det var da noe godt tyskerne hadde gjort i landet, de hadde bygd kraftstasjoner, industri, veier, jernbane og havner. Det sparte landet for mange utgifter under gjenoppreisningen. Så infrastrukturen var blitt vesentlig bedre enn før krigen kom, og med nye industrier kom man relativt fort tilbake til et land som fungerte bra nok. Det største problemet var nok valuta. Man trengte sårt dollar for å kunne drive med import av nødvendige råvarer og maskiner.

Gjennoppbyggingen av landet

Det ble satset stort på industri som var rettet nettopp på export for og få til dette og med hjelp i fra Marshall planen som var bistand i fra Amerika til Europeiske land for gjenreising kom man sakte men sikkert på fote igjen.

Nato

Ikke lang tid etter at freden hadde kommet gikk Norge inn som medlem i Nato, som skulle sikre oss rask hjelp ved en eventuell ny innvasjon av landet. Det var bare fire år etter at krigen var over at tolv land gikk inn sammen i denne avtalen som er basert på Atlanterhavspakten, i dagens Nato er det neste 30 landt som er med. En av de viktigste punktene i denne avtalen er at om et medlemsland blir angrepet er det et angrep på alle landene. En betryggende avtale som vi håper ikke blir nødvendig og benytte seg av.